– Behovet for å si «hva var det jeg sa» har blitt mindre

For drøyt tre år siden fortalte Terje om livet som konsulent i Styrmand. Da var han i oppdrag hos Statens pensjonskasse. Så gikk han til en bank. Der handlet det mye om risikovurdering av IT-systemer. Der etter gikk ferden videre til en annen del av Forsvaret enn der han kom fra.

– Så var jeg en liten tur tilbake i Statens pensjonskasse i tre måneders tid. Nå har jeg vært i politiet i noen måneder. Der er jeg sikkerhetsrådgiver i en stor offentlig anskaffelse, forklarer Terje.

Hvordan havner man så i en slik rolle? Før han ble konsulent hadde Terje Benjaminsen lang fartstid som offiser og seniorrådgiver i Forsvaret. Han er født og oppvokst i Lakselv, og utdannet dataingeniør. I Forsvaret hadde han først en operativ karriere blant annet inkludert deltakelse i internasjonale operasjoner - frem til han avsluttet mer administrativt med IT og informasjonssikkerhet. Denne ballasten, samt erfaringen fra konsulentrollen, har han tatt med seg inn i oppdraget hos politiet.

Tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet 

– Politiet har en gammel IT-løsning som skal fases ut. Anskaffelsen pågår nå, og er kommet dit at vi driver og vurderer tilbud, forklarer Terje.  

Personvern for ansatte er en viktig del av vurderingene, og man må ta vare på hemmelighetene til politiet. Samtidig skal tilgjengeligheten være god nok til at politiet i bilene kan løse oppdrag, og opprettholde lov og orden. Da kan ikke alt være strengt hemmelig.

– Det blir en ekte case-basert risikovurdering der du i noen sammenheng må vurdere tilgjengelighet høyere enn konfidensialitet og integritet. Alt kan ikke lagres i skuffer innenfor fire vegger, du må kanskje bruke internasjonale leverandører og ta i bruk løsninger som man ikke har utviklet selv. Det kan starte lokalt «on-premise», og flyttes ut i sky når vi er klare for det, sier Terje.

Hans rolle er å være rådgiveren som både har nevnte ballast fra Forsvaret, og som har vært sikkerhetsrådgiver i andre virksomheter – og i andre anskaffelser.

– Jeg har kompetanse til å hjelpe politiet. Jeg skal sørge for at den beste leverandøren vinner, og at kontrakten er best mulig for begge parter – både kunde og leverandør, sier Terje.

Ulike nivåer av innflytelse

Så starter den vanskelige jobben med å implementere løsningen, og å rulle det ut til brukerne.

– Jeg må sette meg inn i kundens sikkerhetskrav og scenariobaserte risikobilder. Da kan jeg ofte si at vi kan gjøre det, det eller det, men dere må velge hvor dere vil legge lista. Jeg kan komme med metode og råd, men en fast ansatt må ta en beslutning på hva som er godt nok og akseptabelt, sier Terje.
Han beskriver tre konsulentnivåer som på hvert sitt vis legger føringer for hvor stor påvirkning man har i et oppdrag.

– Er jeg leid inn som en tilrettelegger som kun kommer med metoden, mens kunden selv fyller på med innhold og vurderinger. Det er det mest passive. Så har man rådgiveren som også kommer med sikkerhetsfaglig råd, men der andre hos oppdragsgiver må ta beslutningen. Øverst i noen få tilfeller har du management for hire med beslutningsmyndighet, forklarer Terje.  
Han har ikke vært leid inn med beslutningsmyndighet, men han har erfaring med å være nær sparringpartner for den som tar beslutningen – med mulighet for å gi svært tydelige råd. Har man da opparbeidet god tillit blir man gjerne lyttet til.

– Våre oppdragsgivere får mest verdi av oss konsulenter dersom vi er i en posisjon hvor vår erfaring og kompetanse blir tillagt vekt, kommenterer han. 

Hvordan spiser man en elefant?

I hans nåværende oppdrag må Terje forstå kundes sikkerhetspolicy, retningslinjer, regler for informasjonsklassifisering og sikkerhetstiltak, og basert på dette utformes krav til leverandører.

– Så kan jeg si at dette er bra tilbud fordi sånn og sånn, eller dette er for dårlig. Kvaliteten i løsningen må være god nok, og kombinasjonen best pris og best kvalitet vinner. Det er mange krav som skal evalueres, og det tar jo litt tid, sier Terje med et forsiktig smil.

Man ser raskt at det er spredning i feltet på både pris og innhold, men det gås flere runder med leverandørene – så det kan bli jevnt på oppløpssiden siden alle kontinuerlig forbedrer sine tilbud.

– Man må stole på prosessen. Hvordan spiser man en elefant? Del for del. At det til slutt ligger en forpliktende kontrakt på bordet som begge parter kan leve med det gir meg mye, sier Terje.

Det er viktig at alle nøkkelpersoner blir sett og hørt i slike prosesser. Vi kunne trolig vært mer effektive og tydelige innledningsvis, men en ekstra runde – selv om den bekrefter der vi allerede antok – kan likevel være viktig for forankring og felles forståelse.

- Behovet for å si «hva var det jeg sa» har blitt mindre med årene, ler han.

Setter pris på leirbålet

Terje stortrives med konsulenttilværelsen. Han liker at det kreves stor grad av selvstendighet, og at Styrmand byr på individuell valgfrihet i forhold til hva man trenger å være med på utover å stå i oppdrag.

– Det passer meg bra der jeg er i livet nå, men jeg liker også at vi har et leirbål. Månedsmøtet vårt prioriterer jeg. Da er vi gjerne en liten gjeng som møtes først, så går vi på fellesmøtet, og så kanskje vi tar en liten tur ut etterpå, sier Terje.

Det blir gjerne et par timer fagprat på møtene. Nylig fikk de en brief om ny pensjonsordning, og det snakkes litt om endringer i markedet, kundene selskapet har, hvordan driften går økonomisk, og om det er nye ansatte på vei inn.

– I tillegg har vi Trysil-turen i januar med hele familien, ansatt-turen i april til Kikut, og sommerturen med familie til Sverige i juni. Så kommer høsten med nye månedsmøter, strategisamling på Väderöarna, og kanskje noen kulturelle innslag, sier Terje.  

Han forteller om de to årlige kveldene der eksterne samarbeidspartnere, kunder og andre venners venner inviteres til tapas, foredrag og faglig prat.

Balanse i hverdagen

– Slike ting gjør en forskjell. Det sosiale er veldig viktig, selv om vi ikke ser hverandre så ofte. Aktiv i Styrmand er også veldig fint tiltak i så måte. Der finner vi på artige ting sammen der man får brukt kroppen litt, sier Terje, og ramser opp både Gokart, Curling og Holmenkollstafetten som høydepunkter.

Han er helt tydelig på at det å bytte til et annet konsulenthus er et ikke-tema.

– Det gir ingen mening. Jeg kunne sikkert også tjent mer penger på å være helt selvstendig, men her får jeg god grunnlønn, bonus og mange sosiale goder som jeg setter pris på. Det blir en fin «work/life»-balanse, sier Terje.

I likhet med flere andre Styrmend kan han godt se for seg å bli værende i selskapet helt frem til pensjonstilværelsen melder sin ankomst.

– Jeg kan være i Styrmand ut karrieren min, og være godt fornøyd med det – enten i nåværende rolle, eller om det skulle åpne seg andre muligheter internt. Vi liker også å si at dersom noen slutter så er det på gjensyn. Det kan jo dukke opp en mulighet man bare ikke kan si nei til, men da er ofte døra åpen for en retur også, sier Terje.